Dag 4 – Mandag den 16. Juli 2007
Fakta
Col de la Madeleine 2000 moh
Col du Glandon 1924 moh
ASC: 3400 m
Distanse: 130 km
En ny dag i de franske alper, nye fjell og flere høydemeter å sykle. Vi skal i dag forflytte oss fra Albertville til Bourg de Oisans. Turen dit går via to fjell, Col de la Madeleine og Col du Glandon. Før vi reiste fra Vennesla sa Per Yngvar at han skulle kjøre bilen til toppen av Cold de la Madeleine, og deretter sykle oss i møte. Etter 3 dagers sykling må jeg være ærlig å innrømme at bakkene er braaatte og laaange, og jeg kjenner at både bein og hode må omstilles fra Driveneskleiva. Har bevisst forsøkt å ta det rolig, kjøre mitt eget løp med hensyn til fart opp bakkene. Har også latt pulsen styre farten. Valgte dessuten å ikke sykle siste fjellet på dag 1, men tok en noe kortere rute hjem. Med dette som bakgrunn meldte jeg meg frivillig til å bytte med Per Yngvar og være sjåfør over det første av dagens fjell, Col de la Madeleine. Følte at å sykle over Col du Glandon var nok for meg i dag, i ettertid tror jeg dette var et klokt valg for mitt vedkommende. Det å kjøre bil opp Col de la Madeleine var en opplevelse i seg selv. Utrolig idyllisk, mektig natur og lange bakker. I tillegg var det varmt, veldig varmt. Halvveis opp fjellet stoppet jeg på en suvenirbutikk og kjøpte kalde Cola til de 11 som syklet. Etter hvert som jeg “langet” kalde Cola ut av bilvinduet, fikk jeg mange takknemlige kommentarer tilbake, Johnny trodde sågar det var bønnesvar, da han hadde fantasert om nettopp kald Cola.
Arild hadde et uhell i bunnen av bakken, gearveksleren vrengte seg inn i hjulet, og det så håpløst ut. Han fikk tak i Per Yngvar på mobilen, (han var allerede langt oppe i bakken).
Hva har skjedd sa Per? Det he vrængt sæ, sa Arild. Hø,svarte Per? Det he vrængt sæ, sa Arild igjen. Ådå, sa Per, gearet svarte Arild. Vel vitende om at jeg var bak med bilen, la Per på mobilen, og tenkte at dette må mi ordne senere. Jeg kjørte ned igjen mot bunnen av fjellet og plukket opp Arild. Da vi tok igjen resten av gutta tok mekaniker Per tak i gearveksleren og vrængte den tilbake, vips så var det problemet løst. Utrolig greit å ha sånne folk med på tur.
Resten av turen opp til toppen gikk uten uhell, . Vel oppe var det tid for en velfortjent pust og noe kaldt og drikke. Bilturen ned på andre siden synes jeg var vel så bratt, og jeg begynte å “psyke” meg opp til å ta fram sykkelen i bunnen av bakken. Følte at jeg nærmet meg sannhetens øyeblikk, jeg skulle sykle opp Col du Glandon.
Sjåførbytte i bunnen, klesskift i turbofart inne på en cafe, inn med en box Extran, nå var det beina som skulle gjøre jobben de neste timene. Tenkte tilbake på vinteren spinningstimer med Kenneth. Dette er timer med garanti synes jeg å huske at han sa. Vel, vel tenkte jeg, nå får vi se hva den garantien er verdt.
Jeg la meg trygt og godt bakerst i feltet prøvde å finne en fin rytme, få til et fint, rundt tråkk, og la pulsen styre det hele, ikke over 150 i puls. Det tok litt tid å få beina i gang, men følte at planen fungerte bra. Det gikk greit, stadig oppover, og toppen kom nærmere og nærmere. Tok igjen resten et stykke opp i fjellet, de hadde pause på en liten cafe. Jeg stoppet kun opp for å kjøpe en kald Cola som jeg drakk mens jeg syklet videre, følte at det gikk greit og ville holde den fine rytmen jeg var kommet inn i. Ikke lenge etter begynte jeg å bli forbikjørt igjen, men holdt min fart og mitt tempo, følte at dette gikk greit. Nærmere toppen ble vi møtt av en vanvittig motvind, her gjaldt det å holde fokus. Beina begynte å bli møre, men ved å fortsette i samme rytme kom toppen stadig nærmere, og vel oppe ble jeg møtt av en utrolig utsikt og de andre syklistene. Flere enn meg hadde kjent motvinden viste det seg. Jeg var godt fornøyd, og skjønte at det for min del hadde vært et riktig valg å være sjåfør over dagens første fjell.
Turen ned fra Col du Glandon til Bourg de Oisans gikk i samlet flokk, først noen utrolige utforkjøringer ( som vi syklet opp igjen på dag 7), deretter, med Per Yngvar som lokomotiv for toget, gikk det radig på slettene inn mot Bourg de Oisans, som vi ankom ca. kl. 18.30, etter en lang og hard sykkeldag. Vi fikk installert oss på hotellet, og nøt snart en velfortjent middag med godt drikke til.
Velfortjent for oss alle, synes nå jeg.
En fin sykkeldag i alpene er over, noen har smakt på “melkesyra”, men tross alt, som syklist i alpene,
“Ja, da er livet verdt å leve”
Og i morgen skal vi se Tour de France på Col de Galibier, 2645 m, men det får bli en annens historie.
Oddvar Skov-Skov