Norseman Extreme
Navn: Yngvar Udø
Født: på slutten av 60-tallet
Gift med: Hilde, lederen av ”det grønne sex-toget”
Barn: tre
"ukas deltaker" i Bergen Triathlon se her>>
VOC FORUM
Posted by Yngvar Udø on Mar 7th, 2010
Å klekke, klakk, har (puls)klokke!
Vi har gått langt over terminen allerede, men i dag sprakk eggene. Sykkeleggene. Så ikke noe til skallrestene, men de små sykkel-kyllingene yrte på veien nedenfor huset mitt. Og på den veien har jeg full kontroll. Til og med når jeg er på jobb har jeg kontroll der nede, og bøtelegger over en lav uniformsko.
Men i dag skjedde det. Varmen kom, asfalten kom, bleiklegga syklister kom. Og til kvelden tror jeg jommen jeg skal komme, jeg og. Sevja stiger og nå bør hun ikke være langt unna.
For makan til forskjell, også oppi hodet. Fra å ha stått med søknadspapirene om emigrasjon til Spania, eller sørligereliggende land, pga en kulde som har et eller annet utestående med svært mange sørlendinger. Til å oppleve følelsen av å være stolt over Norge, glede seg til 17.mai, forakte alle som kunne tenke seg å flytte fra dette vakre landet, med de flotte kontrastene årstidene gir oss. Ja til livet, pariserdekk og fellestreninger uten tidtaking. Nei til kontraster.
Rulleøktene og spinningtimene virker på en måte som litt puslete i forhold til hard, tørr (og delvis ennå våt/snølagt/islagt) asfalt. Den lille skjermen foran på det rare styret på spinningsykkelen viste veldig bra tall. Watten var høy. Pulsen utmerket. Kadensen var tilnærmet perfekt. Tror jommen ohmen også var sånn passe ved et par anledninger.
Men denne asfalten i friluft. Det er akkurat som om den vil jekke meg ned for å vise at jeg ikke skal komme her og komme her. Tankene i vinter var at NÅ SKAL DET SKJE. JEG ER I KJEMPEFORM, og så en del gjentakelser av dette mantra, mens jeg ser for meg en eller annen utgave av Tufte-dansen. Bare at jeg er mye kulere.....
Men det er tungt å sykle bakker selv på en rolig langtur. Vinden er den samme som i fjor. Kommer rett forfra og er ikke på lag med tempotankene mine. Litt tungt i overarmene å sitte sånn og sykle på en lavstyra racer eller offroad. Skrotten må ha en del av denne stillingen før den er vant til det.
Denne tiden har jeg ikke tenkt til å bruke på sittestillingen. Jeg skal komme i en superform, mye bedre enn på samme tid i fjor. Og i hvertfall mye bedre enn alle andre jeg har tenkt å sykle i fra.
De gjør alltid så mye riktig, de andre. Samme hvor mye jeg tror på egne opplegg om vinteren, er de andre alltid et hestehode (hvor langt er egentlig et hestehode i forhold til CLST?!?) foran. Og prøver jeg å herme etter dem, er resultatet ikke det samme som de får.
Men skitt au.
Jeg har ei pulsklokke, jeg har klekket ut i vårens varme, jeg har ei ok kone, og noen ganske store åreknuter på leggene. Hva mer kan man ønske seg?
Spania??? Nei vet du hva.......