Dag 5 – Tirsdag den 17. Juli 2007
Da var det min tur til å lage en liten reiseskildring i fra tirsdag 17.07.2007
Alle mann var klare for en ny TdF dag i fjellene.Denne gangen skulle vi få lov til å se proffene slite seg over Galibier 2645 moh, men det skulle vise seg at det var flere som måtte slite litt ekstra denne dagen.
Startet dagen som alltid med frokost som besto av en ”muglet” baguett med Nutella og en med ost og skinke. Rask frokost var umulig, da man måtte kjempe seg igjennom disse seige franske spesialitetene, god trening om ikke annet.
Etter det jeg kan huske så kom vi oss avgårde nesten på tiden denne morgenen, velger å tro det hvertfall. Med norske flagg og drakter for de som hadde det, satte vi fart mot Lutarie. Det ble sprekk i feltet pga rassikring, og flere små grupper ble dannet fjellet. Selv havnet jeg sammen med Johnny, Geir og Øystein, med Johnny som lokmotiv. Da vi kom til Lutarie 9 km etter fra toppen ble vi møtt med ”no velo” fra strenge politifolk, fella!! Men ærlighet varer ikke lengst som Øystein sa, så dermed bar rundt sperringene og gjennom grasset. 100 meter lengre oppe i veien syklet plutselig 4 glade VOCere videre J Lykken skulle ikke vare for lenge, noen svinger ifra toppen ble vi igjen møtt med ”no velo”. Denne gangen skulle det vise seg at omveien ikke var like enkel som sist. Det ble 20 minutter med klatring i 30-40 graders helning blant Edelweiss, grass og stein, med sykkelen på ryggen. Et lite feiltrinn og man rykket raskt og smertefullt tilbake til start! Men vi kom oss helt opp til toppen uten uhell, bortsett fra skrablete carbonsåler og ødelagte sko cleats. Men det meste kan jo kjøpes for penger.
Et fugleberg av stående og liggende sykkel publikumere møtte oss på toppen av Galibier, for et liv. På toppen gav vi opp å fine et fin plass, det var rett og slett for fullt.
Vi fant oss en plass lengre nede i lia. Ventetiden benyttet vi med å sanke ting og tang fra caravanen, Skoda bøttehatt, pølser, nøkkelringer og annet skrot ble puttet i sekken, etter en kamp på liv og død, hvertfall for noen. (gammel dame som stupte etter en ting til 10 øre rett foran en ny caravanbil, det endte godt for begge to, hun var en hard konkurent!)
Geir prøvde å holde igjen en politimann som ikke ville bli sprutet på, vi lot han få gå i dekning i siste liten, stakkars.
En gjeng utrustet med fløyte og horn lagde god stemning mens vi ventet på kyllingen og oksen fra nord. Så var sirkuset i gang med følgebiler, syklister og en litt sliten Thor snek seg også over toppen.
Vi fant oss en plass lengre nede i lia. Ventetiden benyttet vi med å sanke ting og tang fra caravanen, Skoda bøttehatt, pølser, nøkkelringer og annet skrot ble puttet i sekken, etter en kamp på liv og død, hvertfall for noen. (gammel dame som stupte etter en ting til 10 øre rett foran en ny caravanbil, det endte godt for begge to, hun var en hard konkurent!)
Geir prøvde å holde igjen en politimann som ikke ville bli sprutet på, vi lot han få gå i dekning i siste liten, stakkars.
En gjeng utrustet med fløyte og horn lagde god stemning mens vi ventet på kyllingen og oksen fra nord. Så var sirkuset i gang med følgebiler, syklister og en litt sliten Thor snek seg også over toppen.
Etter at gutta var passert, måtte vi leie syklene opp til toppen, ja det var kø! En kvinnelig journalist fra England prøvde etter beste evne å ødelegge clutchen på den nye Skodaen, noe hun trolig klarte, det luktet ille!!
I stykkevis og delt tropp suste vi tilbake til hotellet, hvor dusj, middag og to kuler med is i byen ventet. Takker alle for en kjempe opplevelse og en hærlig tur-
Mvh
Jan Egil Strandberg