Dag 8 – Fredag den 20. Juli 2007
Fakta
Fjell: Alpe d’Huez (1850 moh)
Distanse: 50 km
ASC 1500 meter
Hei igjen! Dere slipper ikke unna meg allikevel. Kjell Rune har nemlig overtalt meg til å skrive noen ord for ham og dekke begivenhetene fra den åttende dagen. I stedet er Kjell Rune i gang med redigeringen av all filmingen han gjorde der nede og filmen blir nok vist på en klubbkveld senere i vinter. Tror det blir mye bra å se der!
Den åttende dagen ble nesten som en hviledag å regne. Alle begynte å bli slitne etter mange mil og tøffe fjell og Ken Vidar lurte fælt på hvor den sosiale profilen var blitt av på turen? I stedet for å legge opp til ny langtur i dag bestemte vi oss for å ”hvile” beina litt samtidig som vi koste oss med lang lunsj og vandring ( les: sykling) i gatene oppe i Alpe d’Huez og nede i Bourg d’Oisans. Vi startet litt senere enn vanlig denne dagen. Tror klokken var rundt 10.00 da vi syklet rolig nedover hovedveien mot Allemont. Thomas stakkars var fremdeles sengeliggende med oppkast og diaré.
Det er 7 km ned til krysset og derfra går det slakt oppover gjennom Allemont og til demningen som ligger like ovenfor byen. Vi sykler faktisk på demningen og i stedet for å ta til venstre mot Glandon og Croix de Fer syklet vi til høyre og startet på en lang men ”snill” stigning opp mot Villard-Reculas. Det er en stigning på ca. 10 -12 km fordelt på 700 høydemeter. Vi syklet rolig og behersket oppover alle sammen og avstanden mellom første og sistemann på toppen var ikke stor. Her stoppet vi for å nyte utsikten. Det er nydelig utsikt nedover dalen som går mot Grenoble. Alle tar frem fotoapparatet for å ta bilder. Vi sykler videre mot Villard-Reculas og stopper igjen like før byen på et platå der vi har utsikt over det meste av denne Oisans dalen. Et lite men ofte benyttet fjellpass; Col d’Ornon (1371 moh) ligger like syd for oss på den andre siden av dalen. ”Touren” har kommet over der flere ganger når de kommer sydfra og mål er på Alpe d’Huez.
Vi fortsetter gjennom Villard-Reculas etter ”turiststoppene”. Det er kun et lite tettsted med ei gate og den gata er trang. Det er så vidt plass til en bil i bredden mellom murhusene som omkranser veien, men dog ganske idyllisk og typisk fransk. De som bor her er stort sett bønder. Bønder som jobber hardt for det er så utrolig mye bratte bakker her som de må jobbe i! Etter et par tre kilometer kommer vi ut på pynten der vi kan se stort sett hele veien opp til Alpe d’Huez der den slynger seg oppover. Langt der nede ligger også Bourg d’Oisans hvor vi bor. Her er det frem med fotoapparatene igjen før vi triller i lett nedoverbakke til forstedet Huez som ligger 4-5 km før man kommer opp til det mer kjente Alpe d’Huez.
Oppe i Alpe d’Huez er det den store markedsdagen. Gatene var stengt for trafikk og alle butikker var flyttet ut. Her var det fransk kultur og folklore så langt man kunne se. Oster, spekemat, viner og masse annet digg var å få kjøpt. Her fikk finnmarkingen vann i munnen og stoppet ikke å æta før magen stod spent i en stor (les større) bue. Vi andre som er litt mer kultivert og sosiale fant oss en koselig fortauskafé og spiste nydelig fransk mat med salatbuffé pluss noe godt å drikke.
Etter maten og noe rusling rundt i Alpe d’Huez fant vi ut at det var på tide å avslutte dagen. Vi syklet nedover til Bourg d’Oisans og dusjet og gjorde oss klar til å æta igjen. Jeg har en mistanke om at Ken Vidar har begynt å spise seg opp til den store duellen i bedriftsrittet Bernt Spesial? De som var med til Frankrike fikk kanskje med seg at jeg og Ken Vidar må ut med en flaske vin til den som vinner den innbyrdes kampen mellom oss to i nevnte ritt. Siden det meste går utfor så har jeg mistanke om at den 0,1 tonn tunge finnmarkingen forsøker å øke vekten og dermed bedre ”drekting” utfor Skjerkedalen? Men jeg bekymrer meg ikke. Han må bare æta for det hjelper ikke et fnugg om han dobler vekta. Her skal jeg vinne en flaske vin på ren rutine!
Au revoir