Frankrike 2007
Dag 1 – Fredag den 13. Juli 2007
Fakta:
Collet de Tamié (960 moh)
Col de la Forclaz (870 moh)
ASC: 1200 meter
Distanse: 65 km
Offisielt er dag 1 fredag den 13 juli, men for undertegnede og Per startet turen torsdag morgen da vi kjørte om bord på Silvia Ana med leiebil stappfull av karbonsykler. Og da snakker vi om gromsykler av ypperste merke! Her er det ikke snakk om sykler kjøpt på postordre eller gjennom lugubre ”hestehandlere” på vestlandet.
Turen ned er lang. Ca. 180 mil i en Toyota Hi Ace er ikke den beste oppladningen for klatring i fjell der beina i utgangspunktet bør være superlette med diamanter i benene som danskene sier. Men turen gikk utrolig greit – og fort. Aldri har jeg vært med på en raskere tur ned til Alpene. Fra vi rullet ut av fergen i Hirtshals kl. 12.00 torsdag formiddag og til vi rullet inn i Albertville kl. 4 fredag morgen hadde det gått 16 timer. Det er ikke bare på sykkel Per kan holde høy fart. På samme måte som han holder seg i den røde pulssonen på sykkelen lå turtelleren langt inn i den røde sonen store deler av kvelden og natta. Det ble dårlig med søvn på oss for vi var så fulle av forventninger og pur glede. Vi visste nøyaktig hva vi gikk til og hva som ventet oss der fremme, og da vi nærmet oss Alpene og natta var stjerneklar, skjønte vi at det kom til å bli noen fine dager med sol fra knallblå himmel og mye sykling i godt og varmt vær.
Da vi kom frem var det stille og dødt i Albertville. Vi hadde ikke noe hotell denne natta. Vi skulle etter planen sjekke inn på ettermiddagene, så vi kjørte et par kilometer ut av byen og fant en rasteplass hvor vi kunne sove noen timer. Per la seg i lasterommet oppe på sykkelkassene, mens jeg la meg på tvers i forsetene. Vi sovnet momentant og våknet rundt 8-tiden. Da var jeg så kald og stiv at jeg fikk ikke sove mer. Selv om det kan være opp mot 35 – 40 grader i Alpene om dagen så faller temperaturen dramatisk utover natta og morgenkvisten. Vi fikk ristet av oss søvnen og beveget oss mot byen. Der fant vi hotellet ganske raskt og jeg fikk snakket med hotellverten. Som antatt var vi for tidlige. I mens vi ventet på at rommene skulle bli klare gikk vi en tur ut i byen og spiste en god frokost. Sola hadde allerede krøpet over fjellkanten og varmet våre reiseslitne kropper. Vi kjøpte baguetter og salat på et bakeri og satt oss i en intim og koselig park og inntok en bedre frokost. Da vi kom tilbake kom hotellverten og sa vi kunne få et rom med en gang. Klokken var da rundt 9 på morgenen. Vi innordnet oss raskt og fikk skiftet og klargjort syklene til en kjapp sykkeltur før de andre kom. De skulle etter planen lande i Genève kl. 12.00 og de ville neppe være i Albertville før i 2 - 3-tiden.
Det var deilig å sette seg på sykkelen og strekke litt på beina som var tunge og stive etter den lange kjøreturen. Planen vår var en tur på 3-4 mil for å gjøre oss litt bedre kjent i området rundt Albertville – spesielt på vestsiden av byen hvor vi ikke har vært før. Neste dag var den planlagte løypa å kjøre motsatt retning av den 8 etappen fra Albertville til like før Thönes. Vi ville gjøre oss kjent sånn at vi slapp å rote rundt etter veien når vi var så mange. Å finne veien var ganske lett. Vi traff omtrent på hvert eneste forsøk og ikke lenge etter start var vi på vei oppover mot Col de Tamié (907 moh). Dette er et 2 kategori fjell som Hushovd og co skal over på søndag. Det var en fin bakke på ca. 12 kilometer fordelt på ca. 500 høydemeter. Ikke altfor bratt med andre ord. Etter hvert som vi klatret oppover dukket mer og mer av det majestetiske fjellmassivet Mont Blanc opp når vi kikket i retning mot nord. Dette fjellet er helt fantastisk og må oppleves. Jeg har sett det omtrent fra alle tilgjenglige kanter og vært så nær som mulig uten å ha klatret på det og jeg må innrømme at jeg er like fascinert hver gang. Nå må jeg snart realisere en drøm jeg har hatt i mange år om å bestige fjellet!
Vi kom først opp til en liten side topp til Tamié som heter Collet de Tamié som ligger på 960 moh. Derfra går det ned til den mer kjente Col de Tamié som ligger i et veikryss. På toppen stod det svære opplysningsskilt om at Touren skal passere her til søndag og at veien blir stengt. Etter å ha syklet litt rundt i fjellsiden (det er svært mange veier på kryss og tvers i fjellsiden over Albertville) beveget vi oss nedover for å vente på de andre. Vi satt oss på fortauskafeen til hotellet vårt og koste oss med fransk kaffe og iskalde Perrier.
Det ble litt venting men etter x antall kaffekopper dukket de endelig opp. Det var en blid og fornøyd gjeng som steg av bussen i et solfylt og glohett Albertville. Jeg fikk sjekket dem inn og fordelt rommene raskt og avtalte å møte utenfor så fort de hadde fått opp bagasjen. De fleste var sultne etter den lange reisen og Per og meg selv trengte en lunsj. Vi besøkte det sammen bakeriet som vi hadde kjøpt forkost på og satt oss i den samme parken som vi spiste forkosten. Der satt vi på rekke og rad og stappet i oss baguetter så det tøyt ut av ørene. Gode og mette gikk vi tilbake for å klargjøre syklene til resten av gjengen. Vi måtte ut og teste de franske veiene i samlet tropp og jeg hadde planlagt en 3-4 milstur igjen med et lite fjell som heter Col de la Forclaz (870 moh). Vi syklet ut av byen i østlig retning mot Baufort og Les Saisias. Her er vi på kjente trakter og veien vi syklet har vi vært på mange ganger før. Det begynner med en fin og svak stigning opp fra byen. Farten var rolig i 12 – 15 km/t. Etter 2 – 3 km flater det ut og etter en liten nedkjøring stiger det svakt igjen. Halvveis opp til Baufort svinger vi til venstre og starter på den 5 km stupbratte stigningen opp til fjelltoppen. Det er helt sikkert 10% hele veien. Lars Petter setter farten og vi andre følger på så godt vi kan. Jeg må innrømme at det var hardt men jeg hadde bestemt meg for å ikke slippe uansett. Endelig oppe og vi kunne slappe av. De andre kom rolig og avslappet etter en kort stund og når alle hadde fått pust og puls under kontroll og bilder var tatt begynte vi på en lang og kronglete utforkjøring ned til Ugine. Det var fin utsikt og veien slynget seg nedover en bratt fjellside. Asfalten var ekstremt dårlig så vi måtte ta det rolig men det forhindret dessverre ikke Ken Vidar fra å punktere. Da vi alle var samlet i bunnen var det bare å omstille seg fra klatremodus til lagtempomodus. Nå var det 10 – 15 km med flatt terreng og vi hadde nok av kjøresterke og kjørevillige som ville ta gode og lange føringer nedover. Farten var nærmere 50 enn 40 denne strekningen. Var det kalde øl som fristet????
Etter dusjing og avslapning på hotellet samlet vi oss på hotellets uterestaurant og spiste middag med Benedicte som vi har kjent de siste 2 årene vi har vært i Alpene. Hun bor i Baufort som ligger like innenfor Albertville. Det ble uansett en bedre middag servert av en stressende lærling som ikke hadde helt kontroll denne kvelden. Rødvinen som var fra distriktet Savoie var god som vanlig og ølene likeså. Gode og mette og et snev av beruselse gikk vi til sengs rundt midnatt med en gledesfølelse av hva morgendagen vil bringe av sykkelopplevelser.
Mvh
Johnny